Haugianerne : enevelde og undergrunn : 1795-1799

Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale - rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia - det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig "person fra Norge" - en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for "ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel". Den etterlyste var en viss "Hans Nielsen Houge". Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 - i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.

Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale - rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia - det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig "person fra Norge" - en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for "ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel". Den etterlyste var en viss "Hans Nielsen Houge". Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 - i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.